23. august 2011

ROBEK for aller siste gang


Jeg erkjenner at jeg som ny og engasjert “wannabepolitiker” blir tatt litt med buksene nede av Arbeiderpartiets Jacob Børresens argumentasjon i Gjengangeren den 20. august. Jeg muligens en smule naiv, men jeg hadde aldri trodd at det var mulig “å koke suppe på spiker”. Med Børresens AP - kode på plass, synes dette likevel å være fullt mulig. I motsetning til mange andre kommuner anser tydeligvis ikke Arbeiderpartiet at det å være ROBEK kommune i seg selv er et problem, og det skal de selvsagt få lov å mene. At Arbeiderpartiet synes å mene at fylkesmannens godkjenning og ev. forkasting av langsiktige forpliktelser heller ikke er et problem, skal de også selvsagt få lov å mene. Jeg sitter egentlig igjen med det inntrykk at ROBEK anses unødvendig da det synes å være helt uten betydning. Som en konsekvens av Børresens argumentasjon foreslår jeg at Arbeiderpartiet jobber for at de sentrale politikerne sørger for en stortings behandling hvor ROBEK apparatet fjernes. Det kan da ikke være i noens interesse å ha unødvendige byråkratiske apparater i sving. Reduksjon av unødvendig byråkrati er god Høyrepolitikk. Jeg er forøvrig ikke enig i at det er den økonomiske situasjonen som er problemet. Det vel snarere hvordan det sittende flertallet i kommunestyret har forholdt seg til den økonomiske situasjonen som er problemet..

Børresen har rett i at Borre kommune ble innmeldt i ROBEK etter at Arbeiderpartiet overtok roret i 1999. Det Børresen ikke har rett i er at Borre kommune ble ført rett inn i ROBEK. ROBEK ble først vedtatt av Stortinget i 2000 og innført i 2001. Borre kommune kunne ikke blitt innmeldt før 2001.

Jeg har problemer med å forstå behovet for  å fremheve det som skjedde i 1999  i denne sammenheng og ev. hva relevansen til dagens økonomiske situasjon i kommunen er? Hvis hensikten er å henlede oppmerksomheten på at det var Høyre som satt ved roret når Arbeiderpartiet overtok, så er jeg klar over det. At det var underskudd i Borre kommune på det tidspunktet har jeg også blitt fortalt. Det jeg da sitter igjen med er noe jeg oppfatter som et forsøk på laste “sønnene for fedrenes synder”, og en mistanke om at Arbeiderpartiet etter å ha jobbet kommunen ut av ROBEK allerede en gang ikke har lært en tøddel av tidligere erfaringer.

Siden Børresen med forrige innlegg omtalte ROBEK for siste gang, ønsker jeg å takke for et ordskifte som har opplyst meg og sikkert mange av innbyggerne i Horten kommune.


Jan-Petter Krüger
Listekandidat
Horten og Borre Høyre - http://horten.hoyre.no



(Innlegget er trykket i Gjengangeren den 23 august)

18. august 2011

ROBEK Demokratiet

Onsdag 17 August uttrykker Jacob Børresen fra Arbeiderpartiet bekymring for at jeg har gått helt over bord. Jeg tror ikke han trenger å være bekymret for det. Jeg står trygt med begge beina plantet på landjorda. Leserinnlegget mitt kan finnes både på nettutgaven av Gjengangeren og på Horten og Borre Høyres nettsider. Der kan man lese at jeg bla skriver: “en kommune kan ikke gå konkurs så kommunen blir satt under administrasjon av fylkesmannen”. At det kan tolkes dit hen at jeg hevder at Horten kommune er konkurs forstår ikke jeg, men jeg skal ta selvkritikk. I ettertid ser jeg at jeg sannsynligvis burde skrevet: “Horten kommune er ikke konkurs da en kommune ikke kan gå konkurs, men ved å komme i ROBEK registrert blir kommunen satt under administrasjon av fylkesmannen”.

Videre ser jeg at jeg har hevdet “at lokaldemokratiet er avviklet og at åpenhet og deltakelse i lokal politikken er borte.”  Igjen forstår jeg ikke hvordan følgende fra mitt innlegg kan tolkes dit.

“Er det ikke problematisk for lokaldemokratiet at kommunens politiske beslutningsmyndighet blir innskrenket? Er det ikke slik at hvis et lokaldemokrati skal være levende, så må man være i stand til å styre i eget hus?”

og

“Høyre mener at det å være en ROBEK kommune begrenser vår styringsrett, og dermed også vårt lokaldemokrati. Folkevalgte beslutninger og prioriteringer kan bli satt tilside av “overformynderiet”, noe som er stikk i strid med mer demokrati, åpenhet og deltagelse. Uten demokrati, åpenhet og deltagelse lokalt, får vi heller ikke demokrati, åpenhet og deltagelse nasjonalt, noe vi alle ønsker etter den siste tids hendelser. Det er ditt valg som velger som styrer hvilket lokaldemokrati vi skal ha fremover”

Horten kommune sliter med et budsjett underskudd som begrenser kommunestyrets handlingsfrihet. Der er vi enige. Mitt poeng er at den begrensede handlingsfriheten sammen med at fylkesmannen må godkjenne låne opptak, langsiktige leieavtaler og budsjettvedtak er problematisk for lokaldemokratiet. Fylkesmannen kan gjennom sin behandling av budsjettet sette foten ned for demokratisk fattede vedtak i kommunestyret og på den måten overstyre det lokal politikerne prioriterer. At fylkesmenn setter foten ned for budsjettvedtak fattet i ROBEK kommuner er ikke bare en teoretisk handling, men en handling som de utøver i praksis. Da reduseres lokal demokratiet. Hvis lokal politikerne bare har handlingsfrihet til å flytte penger mellom de lovpålagte oppgavene, hva kan det gjøre med lokalt engasjement? Innbyggerne i Horten fortjener et kommunestyre som har full styrings rett slik at de demokratisk valgte representantene har mulighet til å følge sin kurs uhindret av tredjepart. Der mener Høyre at Arbeiderpartiet har feilet og jeg registrerer at Arbeiderpartiet og Høyre er uenige om hvorvidt det er problematisk at det er fylkesmannen som til syvende og sist sitter ved roret i Horten kommune og ikke det demokratisk valgte kommune styret.

Det er mange nok i dag som uttrykker sin frustrasjon ved nettopp å ikke delta fordi de ikke ser forskjell på de politiske partiene. Det er mange nok som ikke tror på de valgløftene politikere bortforklarer at de ikke klarte å holde. Det er mange nok som ikke tror på politikere som bruker konstruerte ord og vendinger for å lage virkelighets beskrivelser som ikke stemmer overens med det de selv oppfatter. Det spiller ingen rolle hva man stemmer eller om man stemmer. Det er “same shit new wrapping”. Jeg mener dypt og inderlig at dette er et demokratisk problem og det bekymrer meg at konsekvensen av kommunens inntreden i ROBEK kan være enda et inticament for innbyggerne til ikke å ville engasjere seg eller avgi stemme.

Hvis et privat foretak hadde styrt økonomisk slik Horten kommune er blitt styrt, hvor lenge hadde daglig leder og styret i det private foretaket fått lov å bli sittende av generalforsamlingen? En kan selvsagt ikke direkte sammenligne en kommune med et privat foretak da kommunestyret har et stort langsiktig samfunns ansvar overfor sine innbyggere, styrt av åpenhet og lokaldemokrati, og ikke økonomi alene. Men det er økonomien som gir kommunestyret handlings rom til å sette sitt samfunns ansvar ut i livet, derfor blir det så viktig at man holder orden i eget hus og forvalter innbyggernes skattepenger på en bærekraftig måte. Hortens innbyggere fortjener bedre enn ROBEK.

Det finnes mange gode grunner til å stemme Høyre og ikke Arbeiderpartiet ved årets kommunevalg. At Horten kommune er i ROBEK er etter min mening en god grunn til nettopp å stemme Høyre.

Jan-Petter Krüger
Listekandidat
Horten og Borre Høyre - http://horten.hoyre.no



(Innlegget er trykket i Gjengangeren den 18 august)

15. august 2011

ROBEK kommunen Horten

Vi blir fortalt av de som har sittet ved førersetet politisk de siste 12 årene at Høyre overdriver betydningen av at Horten kommune er registrert i ROBEK registeret. Det er visst ikke noen krise at Horten står i ROBEK. De sier at Høyre svartmaler situasjonen.  Gjør Høyre egentlig det?

ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll) ble opprettet i 2001 som et sentralt politisk styringsverktøy overfor kommuner og fylkeskommuner. For å unngå statlig kontroll og styring må kommunene holde orden på kommuneøkonomien. Med andre ord: Hold orden på kommuneøkonomien hvis kommunen ikke ønsker å miste lokal styringsfrihet.

Det å bli satt på ROBEK listen er på mange måter ikke så veldig ulikt en konkurs. Ved en konkurs blir konkursboet satt under administrasjon av en bobestyrer, en kommune kan ikke gå konkurs så kommunen blir satt under administrasjon av fylkesmannen. Denne administrasjonen innebærer at låne opptak, langsiktige leieavtaler og budsjettvedtak må godkjennes av og kan overstyres av fylkesmannen.

Er det ikke problematisk for lokaldemokratiet at kommunens politiske beslutningsmyndighet blir innskrenket? Er det ikke slik at hvis et lokaldemokrati skal være levende, så må man være i stand til å styre i eget hus?

Hvordan kommer en kommune inn i ROBEK registeret? ECON Pöyry har gjort en undersøkelse for fylkesmannen i Nordland. De peker på at årsaken ikke er den økonomiske situasjonen i seg selv, men hvordan kommunene forholder seg til den. Videre sies det: “Tre hovedforklaringer trer frem: Dels har en del kommunepolitikere svak kompetanse på kommunale regnskaper og prinsipper for økonomistyring, og dermed dårlig grunnlag for både situasjonsforståelse og utforming av tiltak. Dels har partipolitikk og kortsiktige valgtaktiske hensyn fått dominere over helhetlige og gjennomførbare løsninger. Den viktigste årsaken synes likevel å være politisk unnfallenhet. Krevende og tøffe omstillinger utsettes i det lengste, selv om behovet for dem for en stor del er erkjent.” Kan dette også gjelde de som har styrt Horten kommune med stø hånd inn i ROBEK de siste 12 årene?

Høyre mener at det å være en ROBEK kommune begrenser vår styringsrett, og dermed også vårt lokaldemokrati. Folkevalgte beslutninger og prioriteringer kan bli satt tilside av “overformynderiet”, noe som er stikk i strid med mer demokrati, åpenhet og deltagelse. Uten demokrati, åpenhet og deltagelse lokalt, får vi heller ikke demokrati, åpenhet og deltagelse nasjonalt, noe vi alle ønsker etter den siste tids hendelser. Det er ditt valg som velger som styrer hvilket lokaldemokrati vi skal ha fremover.

Høyre erkjenner at det dessverre ikke kan bevilges penger til alle gode formål som måtte fortjene det. Kommuneøkonomien er ikke et bunnløst sluk. Kommunestyret må prioritere hvor pengene skal benyttes, og tidligere års opparbeidede underskudd må dekkes inn av det nye kommunestyret. Høyre vil ikke være med på budsjettkutt etter ostehøvel prinsippet som har vært benyttet av posisjonen i kommune styret de siste årene og som har medført at alle områder får mindre og mindre og sliter mer og mer. Prinsippet ser ut til å være at alle skal ha det like stramt og vanskelig. Høyre vil fortrinnsvis prioritere kjerne områdene våre, Skole, Helse og Omsorg og lovpålagte oppgaver.

Jan-Petter Krüger
Listekandidat
Horten og Borre Høyre



(Innlegget er trykket i Gjengangeren den 15 august)