11. september 2011

Eiendomskatt?

Uansett om det blir borgerlig eller rødgrønnt flertall i Horten etter valget, vil endel partier fortsette sitt mantra om eiendomskatt. Dette vil dukke opp i enhver anledning der økonomi settes på dagsordenen fremover.

Hvorfor skal man mer eller mindre ukritisk som politikere bruke skattepenger på alle slags gode og dårlige fellesskapsløsninger? Hvorfor synes så mange lokalpolitikere at det er enklere å skrive ut ekstraskatt enn å prioritere?

Eiendomskatt er et fenomen jeg ikke er spesielt glad i. Det er en skatt som bryter med de prinsippene vi ellers har for skattlegging i Norge ved at den ikke tar hensyn til den skattlagtes evne til å betale. Mye er skrevet om eiendomskatt og i denne valgkampen er den gjennom SV og Rødt blitt omdøpt til en sosial eiendomskatt. For meg blir det litt merkelig å kalle den sosial, men men.

Jeg tror et av de grunnleggende problemene med eiendomskatt er at den fort kan få samme effekt på lokalpolitikere som en pose med godteri for et lite barn. Jeg tror ikke folk stoler på lokalpolitikernes evne til å bruke pengene som kommer inn fra eiendomskatt på en måte som er til det beste for innbyggerne. Når en ser endel lokalpolitikeres holdning til økonomi og økonomistyring så er vel ikke en slik mistro ubegrunnet. Innføring av eiendomskatt blir litt som å pisse i buksa for å holde varmen.

Samtidig er det et problem for lokaldemokratiet at lokalpolitikerne ikke har noen gode mekanismer for å hente inn ekstra inntekter hvis det skulle være behov for det. Hvis vi kunne innført et skattleggings konsept som tok hensyn til den enkeltes skatte evne, samtidig som lokalpolitikerne ikke kunne bruke de ekstra pengene som kommer inn etter eget forgodt befinnende, tror jeg at aksepten blant  innbyggerne ville være mye større enn den er for eiendomsskatt. Hva med et regime hvor innføring av en slik skatt lokalt fordrer
  • Et konkret prosjekt, f.eks. bygge nytt sykehjem eller en skole.
  • En begrenset forpliktende maksimums tidsramme, men som avsluttes tidligere hvis målet nås tidligere
  • Innbyggerne bestemmer gjennom folkeavstemming
  • Administrasjonen ved Rådmannen har ansvaret for at pengene går til prosjektet og må gi jevnlig offentlig rapport om hvordan pengene brukes
  • Lokalpolitikerne kan ikke omprioritere bruken av pengene
Hadde vi klart å få til noe lignende dette, ville kanskje innbyggerne i en kommune fått mer eierskap til skatten og det den skal gå til. De kan være med på å bestemme OG ha trygghet for at pengene faktisk brukes som forventet. Da ville lokaldemokratiet kunnet få noe mere mening. Tar vi den litt lenger burde lokal politikerne ha rammer som gjør at de også kan redusere det lokale skatte trykket, for ikke å snakke om å beholde endel av selskapskatten. Da snakker vi lokaldemokrati. Det vil nok aldri skje. Alt for mange riks politikere spretter rundt etter enkelt oppslag i pressen og hyler på øremerking, lovregulering og "likt" tilbud i kommunene. At lokaldemokratiet, det lokale engasjement og lokale prioriteringer blir radert ut, det spiller ingen rolle så lenge rikspolitikerne kan fremstå som handlekraftige mennesker som tar tak i "urettferdighet". Da er det bedre å innføre dyre reformer som er underfinansiert og som lar lokalpolitikerne sitte igjen for å rydde opp etter de forventninger rikspolitikerne har skapt overfor innbyggerne. Hvor er rikspolitikerne da? Jo,de er opptatt med andre overskrifter og å skape nye forventninger.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar