1. mai 2012

Må man, så må man.



Et av mine selvpålagte prinsipper er å ligge lavt i terrenget på helligdager av respekt for de som måtte sette de ulike helligdagene høyere enn jeg gjør. Jeg har f.eks. aldrig sett vitsen med å holde på med hage aktiviteter 1 mai. Hvorfor skal jeg absolutt gjøre noe slikt denne dagen? Det er endel mennesker som setter 1 mai høyt , og det respekterer jeg, selvom dagen ikke betyr noe som helst for meg.

I dag ville det seg annerledes desverre. Dagen startet idiotisk nok med at jeg måtte ta en tur/retur til hytta for å hente RSA brikken min som jeg klarte å reise fra Søndag kveld når vi drog hjem etter helgen der oppe. Ingen RSA brikke, ingen jobbing. Da forsvant 4 timer av dagen til bilkjøring og en kjapp kaffe i solveggen der oppe.

Når jeg kom hjem slang jeg meg i stolen for 5 minutter med lukkede øyne og meditering. Det tok ikke lang tid før telefonen ringte og en liten stemme sa "tommer du nå bestefar?". En liten oppklarende runde og det ble brakt på det rene at noen(bestemor) hadde lovt bjørnen at bestefar skulle lage sandkasse til han. Det var bare det at bestefar ikke visste noe om at den lovnaden var tidfestet til i dag, altså 1 mai.

 2 timer senere sitter bjørnen fornøyd og skuer utover sin nye sandkasse, snekret i rekord fart av bestefar. Nå sitter han og venter på at pappa skal få fyllt den med sand om et par dager eller tre.

Jeg har snekret bedre, men neppe raskere. Beklager til de naboer som evt. måtte ha irritert seg over sirkelsag og annen uspesifisert støy i forbindelse med snekkerarbeidet. Må man, så må man.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar