5. oktober 2012

Lokalpolitikk, politikerforakt og sjørøveri

Torild Brække er et flott menneske med et stort hjerte og et stort engasjement. Jeg har hatt det privilegium og store glede av å samarbeide tett med Torild i nesten et år, men nå ser det dessverre ut til at det er slutt på dette nære samarbeidet. Samarbeidet vil vel nå måtte bli mer formalisert siden vi nå ikke lenger tilhører samme parti.

Før jeg bestemte meg for å engasjere meg partipolitisk i Høyre og å stille til nominasjon på Høyres liste til kommunevalget,  brukte jeg tid på å overvære Høyres gruppemøter. Det jeg opplevde der overbeviste meg om at jeg ville kunne fungere innenfor rammene av et politisk parti. Det var det engasjementet og kunnskap jeg opplevde at Torild Brække og Børre Jacobsen hadde, som var den utløsende faktoren for meg. I perioden siden valget har sett på Torild som en slags mentor. Som helt fersk kommunestyre representant er det mye å lære, og jeg har opplevd at Torild har delt villig av sin erfaring og kunnskap. Jeg opplever det som utrolig leit at Torild ikke klarte å leve med forandringene som har skjedd i Høyres gruppe i forhold til å være i posisjon, og den dagen jeg leste i Gjengangeren at Torild hadde meldt seg ut av Høyre, var en tung dag. Den var tung både på Torilds vegne og på Høyres vegne. Jeg hadde så inderlig ønsket meg et annet utfall.

Det burde ikke overraske noen at Torilds utmelding skapte og skaper hodebry for Høyres gruppe. Høyre sitter i posisjon med 16 representanter(nå 15), et samarbeid med tre andre partier med flertall. Vi har en avtale om fordeling av verv basert på valgresultatet og vi har et budsjett samarbeid. I tillegg har vi et ansvar overfor Høyres velgere. Som en konsekvens av dette har en samlet kommunestyregruppe for Høyre gitt gruppeleder et mandat til å sikre at Høyre beholder sine posisjoner i råd og utvalg. Dette er viktig for Høyre sin gruppe, det er viktig for Høyre sine velgere og det er viktig for befolkningen generelt. Vårt demokrati er basert på tillit og respekt. Uten dette forvitrer demokratiet og politiker forakten øker.

Når Venstres gruppe med høy sigarføring i Gjengangeren synes de seiler i medvind og det virker uproblematisk for dem at posisjoner i forhold til valgresultat er ute av takt med hva Hortens befolkning faktisk har valgt, er det ikke bare Even Gran i SV som blir provosert. Venstres velgergrunnlag ga dem 2 representanter i kommunestyret. Etter fordeling av plasser i formannskap, råd  og utvalg vil jeg påstå at Venstre har posisjoner godt utover det velger grunnlaget legger til grunn. At venstre nå også ser ut til å mene at ytterligere styrking av Venstres posisjoner er en selvfølge, er med på å uthule ordningen vi har med representasjon etter velgergrunnlag.

At Torild har valgt å melde seg inn i Venstre skal ikke jeg legge meg opp i. Det får bli en sak mellom Torild og de som har valgt henne, på Høyres liste og program, ved neste kommunestyre valg. Så vil tiden vise om Torild er lojal mot det programmet hun ble valgt på for denne kommunestyre perioden eller ikke. Det jeg ikke hadde forventet var at Torild skulle se på de posisjonene hun ble valgt til av kommunestyret, på Høyres "kvote",  som sine personlige posisjoner. At Venstre også ser ut til å dele dette synet er uforståelig. Jeg må ærlig innrømme at jeg forventet at en så rutinert lokalpolitiker selv ville sett konsekvensen  av valget hun gjorde ved å bryte ut av Høyres gruppe, og automatisk stilt sine valgte posisjoner til disposisjon for Høyre.

Jeg lurer på om Venstre vil ønske å ta noen posisjoner fra for eksempel Arbeiderpartiet også hvis anledningen skulle by seg, og er ledelse av Hovedutvalget for Kultur, Oppvekst og Famile "ledig" dersom Robertsen velges inn på Stortinget? Jeg er ikke enig i Even Gran sin konklusjon, men jeg er for en gang skyld helt enig i det Tore Larsen skrev på sin blogg i forbindelse med at Jan Focas meldte overgang til Arbeiderpartiet.

Nå kan vi ikke uten videre sammenligne Stortinget med kommunestyret, men hvordan voteringen i Stortinget foregår burde illustrere litt av at forholdet mellom partiene er tuftet på gjensidig respekt og tillit. På Stortinget er det ofte slik at representanter av ulike årsaker ikke kan være til stede ved voteringer. Partiene på Stortinget har da en ordning hvor man passer på at representanter uteblir fra voteringer slik at ikke styrkeforholdet skal bli endret. Dette er basert på tillit partigruppene i mellom. Uten denne tilliten ville selve grunnlaget for hvordan Stortinget fungerer bli borte.

Hvis Venstre i denne saken insisterer på at de har vunnet Torild Brække sine posisjoner , ja da er de vunnet ved sjørøveri, og de har bidratt til å svekke legitimiteten til lokaldemokratiet, gitt folk en grunn til ikke å stemme ved valg og bidratt til å øke politiker forakten.

2. oktober 2012

Et eventyr starter jo alltid med

Det var en gang. Så la oss starte med det her også. La oss late som om dette er et eventyr.

Det var en gang en ung jente, la oss kalle henne Lise. Hun hadde gjennom livet slitt med å motivere seg gjennom skolen. Etter langt og lengre enn langt kom Lise inn i NAV systemet, og ved hjelp av opplærings kontoret i fylket fikk Lise tilbud om et tilrettelagt lærings opplegg som lærekandidat i barne- og ungdoms-arbeiderfaget. Det ble forsøkt å plassere Lise i en barnehage i hennes hjem kommune, men det var ingen rom i noen av kommunens barnehager. Etter langt og lengre enn langt fikk Lise praksis plass i en privat barnehage i sin hjem kommune.

Lise viste seg å være så oppegående at barnehagen og opplæringskontoret, sammen med Lise, bestemte at Lise kunne klare å gjennomgå et tilnærmet likt lærings opplegg som en helt vanlig lærling gjennomgår. Men,  et slikt opplegg krever at Lise også må ha praksis i en SFO avdeling. Siden Lise er en ung jente, som lever på ytelser fra NAV og ikke har så mye å rutte med, tenkte opplærings kontoret og barnehagen at det ville være naturlig at Lise fikk praksis plass i sin hjem kommune. Etter langt og lengre enn langt besluttet kommunen at det ikke var plass til Lise på kommunens SFO avdelinger. Kommunen mente det ville være for mye bry med en slik jente.

Historien ender så langt med at nabo kommunen ropte over kommune grensen : Kom til oss! Vi vil gjerne hjelpe en oppegående og flink jente som deg.

Så kan vi fortsette å late som om dette er et eventyr og se på at vi har et system hvor vi ikke evner å hjelpe de svakeste av de svake, eller så kan vi oppfordre "systemet" til å gå inn i seg selv og tenke gjennom følgende. Hva er det med meg og min organisasjon som gjør det så mye vanskeligere å ta imot lærekandidater enn i de andre kommunene i fylket? Det har ingen kostnader annet enn at noen må gi litt av sin tid til å veilede disse ungdommene. Faktisk utgjør de jo en ressurs i den perioden de er utplassert. Lise er dessverre  ikke enestående i denne sammenheng, hun er bare en av mange som opplever det lite romslige systemet vi har latt gro til.

Vi har mange flotte ungdommer i denne kommunen som av ulike årsaker faller utenfor det etablerte undervisnings løpet,  vi som samfunn har definert som porten til evig lykke og velstand. Dette er unge mennesker, som hvis de gis en mulighet til å bli sett, hørt og veiledet, vil være i stand til å ta kontroll over sine egne liv og sin egen livssituasjon. Er det ikke nettopp det vi ønsker at de skal klare?