5. april 2014

Forskning som aldri får store medie oppslag : Episode 1

Etter å ha blitt interessert i røykeslutt har jeg registrert noen trender i anti tobakk arbeidet og media oppslag. En studie eller et forskningsresultat hvor det fra forskerne ikke lages en negativ vinkling på sammendragene eller konklusjonene vil ikke få oppslag. Derfor vil jeg når jeg oppdager studier av denne typen relatert til anti tobakk arbeidet, omtale dem her og dele dem på denne måten.

I midten av februar i år ble det publisert en fransk studie , "Résultats de l’enquête ETINCEL-OFDT sur la cigarette électronique" oversatt til engelsk "Results of ETINCEL-OFDT survey on electronic cigarettes Prevalence, purchase behaviour, usage, and motivation of e-cigarette users"

Når vi ser av studien at 1% av den franske befolkningen, ikke røykerne, men hele befolkningen, har sluttet å røyke ved hjelp av e-sigaretten, så er det ubegripelig at pressen ikke følger opp med WOW oppslag !

Dette er en ganske unik studie når det gjelder e-sigaretter ved at den baserer seg på et representativt utvalg av befolkningen for å finne dampere. Tidligere studier av damping og røykeslutt, som får oppslag eller siteres i debatten, er ofte basert på selvvalgt deltagelse og ved å oppsøke røyke/dampe miljøer, gjerne på nettet. Disse kan gi mange svar, men er ikke egnet til å trekke generelle konklusjoner da de ikke representerer et utsnitt som er representativt for befolkningen.

Studien viser at i November 2013 hadde flertallet av franskmenn hørt om e-sigaretter. Opp mot 9.2 millioner franskmenn hadde forsøkt dem. Mellom 1.1 og 1.9 millioner franskmenn rapporterte daglig bruk av e-sigaretter. Alle de daglige brukerne av damp rapporterte at de var eller hadde vært røykere. Noe som igjen tilbakeviser argumentene motstanderne av e-sigaretter har om at e-sigaretter er en vei til sigarett røyking. En annen interessant observasjon i den sammenhengen er at studien viser at selv om aldersgruppen under 35 år er mest tilbøyelig til å eksperimentere med e-sigaretter er det aldersgruppen over 35 som bruker dem. Sagt på en annen måte, sannsynligvis er det trend aspektet og nysgjerrighet som medfører eksperimentering hos de under 35 år, mens den eldre gruppen tar i bruk e-sigaretten for å redusere eller stumpe røyken for godt.

Halvparten av damperne som fortsatt røykte (51%) rapporterte at de brukte dampen for å stumpe røyken og gi opp dampen når målet var nådd. Deretter med 11.5% kom gruppen som brukte dampen for å redusere røykingen og så med 8.2% gruppen som ønsket å bytte ut røyken med damp. E-sigaretten blir med dette knyttet til røykeslutt og videre reduksjon eller eliminasjon av nikotin avhengigheten. Dette sammenfaller med undersøkelser gjort i Storbritannia.

Dette er en usedvanlig lettlest studie og anbefales lest. Jeg tror ikke det vil påpekes mange åpenbare svakheter, bortsett fra kanskje størrelsen på utvalget som kunne ha vært større. Det er selvfølgelig behov for mer oppfølgende studier, spesielt for å se på trender over tid.

Avslutningsvis så er det viktig å merke seg at de fleste som forsøkte e-sigaretter hadde startet med dette innenfor de siste 6 månedene før undersøkelsen, og allikevel hadde 1% av den franske befolkningen, sluttet å røyke ved hjelp av e-sigaretten! Er det noen som kan komme opp med et mer effektivt røykekutt middel etter mange ti år med røykekutt arbeide? Dette bidrar også til å svekke e-sigarett motstandernes argumentasjon om at e-sigaretten ikke virker som røykekutt middel.

Og som selgerne sier: Ikke nok med det ! Kobler vi denne studien med statistikk fra samme institutt, ser vi at sigarett salget i Frankrike datt med 7.6% i 2013. Det var også en nedgang på 7.6% i sigarett salget fra februar 2013 til februar 2014. Nå kan ikke e-sigaretten ta all æren for dette, men det viser en trend som langt på vei motbeviser e-sigarett motstandernes argumentasjon om at bruk av e-sigaretter normaliserer røyking, .

Og som selgerne fortsatt sier: Ikke nok med det ! Kobler vi denne studien med statistikk fra samme institutt, ser vi at salget av de tradisjonelle røykekutt hjelpemidlene  i Frankrike datt dramatisk i 2013. Hele 34.5% reduksjon for nikotin plaster, tyggis, zyban, champix etc. til sammen. Igjen, så kan ikke e-sigaretten ta æren for dette, men det viser en trend.

Jeg har ikke klart å finne statistikk for utviklingen av antall røykere i Frankrike, siste tallet jeg har funnet er fra 2011 og sier 31% røykere. Noen som sitter på slik statistikk?

4. april 2014

Åpent brev til Helseministeren og Stortingets Helse og Omsorgs komite ang personlig fordampere

Det er på tide at riks politikerne kommer på banen og viser at de er villige til å sette seg inn i problemstillingene slik at vi kanskje er heldigere med politiske vedtak i Norge enn vi ser i endel andre land når det gjelder regulering av personlige fordampere. Brevet er som følger :

Horten 2 april 2014

Til
Helseministeren
Stortingets Helse og Omsorgs komite

Åpent brev til Helseministeren og Stortingets Helse og Omsorgs komite ang personlig fordampere


Jeg vil med dette brevet sterkt oppfordre dere til å sette e-sigaretter, heretter kalt personlige fordampere på dagsordenen med det formål at det skal bli lovlig å selge nikotinholdig væske til slike enheter i Norge. Disse enhetene, som i hovedsak fordamper propylen glykol og vegetabilsk glyserin, evt. tilsatt nikotin, gir røykere et tryggere alternativ til å tilfredsstille sin avhengighet enn vanlige sigaretter. Dette er viktig for en økende andel av røykere som tar disse produktene i bruk til hjelp for å kvitte seg med en ekstremt helseskadelig avhengighet. Det er ikke minst like viktig for de røykerne som ikke tar disse i bruk fordi det ikke gis klare signaler på at dette er et relativt sett trygt alternativ til de ekstremt helseskadelige sigarettene.

I Norge er det anslått at antall dødsfall relatert til røyking av tobakk er i størrelsesorden 5-6000. På verdensbasis er det millioner av dødsfall årlig grunnet røyking av tobakk.

Over flere ti år er det gjort en stor innsats på å få røykere til å slutte å røyke, både gjennom lov- endringer og holdningsskapende arbeid. På tross av dette ser vi at veldig mange som slutter å røyke faller tilbake til sine røykevaner etter en tid. De aller fleste røykere ønsker å slutte, men det har vist seg å være vanskelig. Personlige fordampere kan for røykere være et substitutt for røyken som gir en tilnærmet opplevelse av det å røyke. Som med røyken, kan man selv kontrollere nikotin inntaket. Man kan bibeholde eksisterende (u)vaner og rutiner. For mange som mislykkes i sine forsøk med røykeslutt er det nettopp bortfallet av opplevd livskvalitet, uansett hvor feil en ikke røyker måtte mene dette er, som gjør at de kommer tilbake til røyken. Nå har vi mulighet til å få røykere til å ta i bruk et substitutt, et relativt sett ufarlig produkt, som er uten de 4000-8000 giftstoffene som finnes i sigarett røyk som er ansvarlige for hjerte og kar sykdommer, luftveis lidelser og minst 10 ulike kreft typer. Det er anslått at omtrent 40.000 nordmenn bruker personlige fordampere, dette til tross for manglende velsignelse fra helsemyndighetene og den ekstra jobben det er med å bestille nikotinholdig fordampervæske fra utlandet.

Forskning har vist at det finnes giftige substanser i dampen som utløses av en personlig fordamper, men forekomsten av disse er bare en brøkdel av det som finnes i tobakks røyk. Samtidig kan ikke målet være å oppnå null risiko, det er umulig på alle områder av livet. Målet må være å erstatte et ekstremt helsefarlig produkt med ekstrem risiko, med et produkt som gir lav risiko både til bruker og omgivelsene.

Ser en på hva som skjer rundt i verden når det gjelder personlige fordampere, ser en at dette er et produkt som tas imot med åpne armer av røykere. Dette står i sterk kontrast til hvordan alle andre røykeslutt produkter og metoder er blitt tatt imot av røykere. Her har vi et produkt som er lagd for røykere på røykeres premisser. Et produkt hvor man selv kan velge farge, størrelse, utseende og hvor mye nikotin man tilfører kroppen. For første gang er det på markedet et produkt som røykere faktisk ønsker å bruke, uavhengig av helsemyndigheters godkjennelse og anbefalinger. Salgstallene har eksplodert over hele verden. I Italia kan det faktisk synes som tap i skatteinntekter ved nedgang i tobakksalget er så stort at politikere rettferdiggjør store avgiftsøkninger på produktene knyttet til personlige fordampere for å forsøke å kompensere for inntektsbortfallet.

Motstandere ser ut til å se på denne omfavnelsen av personlige fordampere som en trussel mot anti tobakks arbeidet. Det hevdes at dette vil medføre at dette vil være en inngangsportal til sigarett røyking. Dette er ikke underbygget av noen forsking, og en ser at i land som Frankrike, USA og Storbritannia hvor nikotinholdig fordampervæske er lovlig å selge så reduseres antall røykere og tobakksalget minsker. Det er selvfølgelig mulig at slik overgang kan forekomme i enkelt tilfeller, men du kan hverken ha dampet eller røkt sigaretter for å se på dette som en stor risiko. Det argumenteres også med at fordampervæsken har for mange ulike smaksvarianter, så dette må være rettet mot barn. Det er da ikke slik at bare er barn som liker tyggegummi smak, banansplit smak eller et utall av andre smaker? Tvert imot burde det telle som et pluss at en ikke bare har tobakksmak tilgjengelig som kan minne ex-røykeren om gamle vaner. Et annet argument som benyttes mot personlige fordampere er at man fortsatt er avhengig av nikotin. Ja, det er man, men er det å være avhengig av et nytelsesmiddel i seg selv farlig? Da er det mange produkter som må reguleres på en helt annen måte enn vi ser i dag. Når det gjelder personlige fordampere må man se på ulempen med å være fortsatt nikotin avhengig opp imot den risiko en utsetter seg selv og andre for når man røyker. Rettferdiggjør virkelig et prinsipp om null nikotinavhengighet denne risiko?

Ved å observere ytringer både i Norge og i utlandet, og effekten disse har på politiske myndigheter, kan det virke som om reguleringer og syn på personlige fordampere styres av moralsk indignasjon fordi damp ser ut som røyk og indignasjon over at noen velger å være avhengig av nikotin. I tillegg så har det jeg vil karakterisere som ytterkant forskning fått store media oppslag, forskning som kritiseres av andre forskere og f.eks. den amerikanske kreftforeningen, media oppslag som har resultert i panikkartede reguleringstiltak, f.eks. i USA, uten at beslutningstagerne ser ut til å ha satt seg inn over seg hva forskningen faktisk sier. Vi ser at EU vedtar regulering av personlige fordampere med begrunnelse i forskningsrapporter fra 15 forskere, begrunnelser som er så feilaktig at alle 15  som har fått referert sine arbeider i beslutningsgrunnlaget har følt seg nødt til å motstride dette i brevs form til EU. Vi ser at det best dokumenterte skadereduserende røykeslutts middelet hittil, snus, er vedtatt forbudt av EU til tross for at Sverige har den desidert laveste andel røykere i EU, den desidert laveste røykerelaterte dødeligheten blant menn over 35 ved bruk av Snus fremfor sigaretter. Hvis snus kan redusere røykerelaterte dødsfall i så stort monn som i Sverige, tenk hva vi kan oppnå med den personlige fordamperen! Det synes å være en annen agenda enn folkehelse og røykeslutt som er i spill her i en del miljøer.

Som kommunestyrerepresentant og representant i kommunens Helse, Omsorg og Sosial utvalg vet jeg hvor stor vekt sentrale myndigheter de siste årene har lagt på folkehelseperspektivet. Vi har føringer for å implementere folkehelseperspektivet inn i alt kommunalt planverk. Min påstand er at det kun er en måte å se på personlige fordampere på og det er i et folkehelse perspektiv, både for den enkelt og for samfunnet som helhet. Det er et utall av røyke relaterte problemer som gir seg utslag på kommunenes folkehelse barometer. Og kommunene har store nåværende og fremtidige utgifter knyttet til dette. I tillegg til den enkeltes livskvalitet så betyr potensielt røykekutt mye for norske kommuners økonomi og ikke minst fremtidig helsetilbud.

Røykerelaterte helseskader er et stort problem både for den enkelte og for samfunnet for øvrig. Etter 40 år med arbeid med å få befolkningen vekk fra sigaretten, er det kanskje på tide å se på alternative fremgangsmåter enn de som har vært brukt til nå. Dette arbeidet har hatt stor effekt, men vi nærmer oss nå et punkt hvor vi i stor grad vil sitte igjen med de røykerne som ikke har vært mottakelig for eksisterende tiltak. Jeg mener det er på tide å se på denne problemstillingen med nye øyne og fra en annen vinkel, og ikke la seg skremme av at det har dukket opp en produktgruppe styrt av forbrukere i stedet for av legemiddel industrien.

Produktene knyttet til personlig fordamper bør reguleres, men da basert på forskning. Det vi har sett av regulering så langt i Europa og andre deler av verden er at de har svake eller ingen begrunnelser som er relatert til forskningsbasert kunnskap om personlige fordampere. Det er min mening at når det gjelder personlige fordampere må man tenke utenfor boksen og ikke regulere dette som et røykeslutt middel eller tobakk. Hvis man i et folkehelse perspektiv skal ha noen effekt av dette produktet er det etter min mening nødvendig at produktet er lettere tilgjengelig enn vanlige tobakksprodukter og med en prismodell som er markedsstyrt slik at dette blir det foretrukne valget for røykere. Høy pris og vanskelig tilgjengelighet vil ikke gi noen insentiver for en røyker uten nåværende helseproblemer til å slutte, dette utelukker etter mitt syn både regulering som medisin og som tobakks produkt. Selve den personlig fordamperen dekkes i dag av regelverket for EE-produkter og bør på det grunnlaget ikke trenge ytterligere regulering. Der hvor vi trenger regulering er på fordampervæsken, både med og uten nikotin, for det er mulig å nyte damp uten nikotin.  Det som etter mitt syn er viktigst når det gjelder regulering av fordampervæske er å sikre at produsentene følger en bransje standard, at fordampervæske er trygg innholdsmessig, og at beholderne for fordampervæske er sikret på en slik måte at barn ikke kan få tilgang til innholdet, en sikring på samme måte som andre helsefarlige stoffer i husholdningen har krav til barnesikring.  

Ja, nikotin er giftig, men mindre giftig enn de offisielle medisinske grensene tar utgangspunkt i. Dagens grense tilsier at dødelig dose for inntak av nikotin er mellom 30-60mg for en voksen person. Dette er en grense som er satt etter selveksperimentering med nikotin utblandet i alkohol rundt 1850. I dag rapporteres det overlevelse av selvmordsforsøk ved inntak av opptil 1500mg nikotin. Jeg mener derfor at man i en vurdering rundt regulering må se kritisk på disse grensene for giftighet.

Jeg kan ikke se at det er nødvendig å regulere nikotin innholdet i fordampervæsken eller stille krav til konsistens når det gjelder avlevering av nikotin til damperen. En slik regulering vil hindre mange av de mest innbarkede storrøykerne å ta disse produktene i bruk.

La meg gi en liten personlig innsikt i en innbitt røykers mulige resonnement hvis personlige fordampere reguleres som et tradisjonelt røykeslutt middel og tobakksprodukt: «Får jeg det produktet jeg ønsker? Nei. Kan jeg skaffe meg produktet vesentlig mye enklere enn sigarett? Nei. Koster produktet betydelig mindre enn sigaretter? Nei. Blir jeg behandlet som om jeg fortsatt røyker? Ja. Blir jeg henvist til røykehjørnet sammen med røykerne? Ja» Av egen erfaring vet jeg at denne logikken vil medføre at sigarett vil komme til å velges fremfor personlig fordamper. Hvorfor skal jeg som røyker i tillegg til å slåss mot avhengigheten til sigaretter, for den blir ikke borte selv om kroppen tilføres nikotin, gidde å stresse med et alternativt produkt når jeg fortsatt har råd til å røyke, ingen store nåværende helseplager, alle skal jo dø engang. I tillegg blir jeg fortsatt sett på som like stor paria av mange uansett om jeg damper eller røyker. For en ikke røyker kan nok denne logikken virke uforståelig, men det er slik mange røykere vil resonere. Etter flere ti år med røykeslutt arbeid er det nå på tide at man innser at røykere er ulike og har ulike preferanser. Jeg vil understreke at det ikke er nikotin som er den største avhengigheten hos mange røykere. Den største avhengigheten ligger i vaner, rutiner og opplevd livskvalitet der og da når man tenner seg en sigarett. I tillegg så kommer cocktailen av MAOI’er som finnes i tobakksproduktene og som forsterker avhengigheten.

Det dere som lovgivende og utførende myndighet etter min mening må ta stilling til er i hvor stor del evt. ulemper ved bruk av personlig fordamper oppveies av de positive effektene slik bruk gir.

Jeg håper at dette brevet kan bidra til at dere i det videre arbeidet når det gjelder det offisielle Norges syn på disse produktene forholder dere til forskningsbaserte fakta og risikoanalyser basert på dette og ikke til sensasjonspregede media oppslag som i mange tilfeller har vist seg å ikke gi det hele og fulle bildet. Som ex-røyker og bruker av damp for å holde meg røykfri, opplever jeg det problematisk at brukere av personlige fordampere oppfattes som røykere og at det gis inntrykk av at det er like skadelig som å røyke både for den enkelte og for samfunnet rundt. Denne holdningen hindrer mennesker som røyker i å ta i bruk ett substitutt som all tilgjengelig forskning tilsier at er bare en brøkdel så farlig som tobakks røyking. Husk, det er ikke nikotin som dreper eller skaper kreft, det er alle de tusener av andre stoffer som frigis når man røyker tobakk, som gjør dette.

Jeg har lagt ved referanse til to gjennomganger av eksisterende studier og jeg vil vise til SIRUS-rapport 5/13: «Hva er elektroniske sigaretter, hvor farlige er de og hvordan bør de reguleres?»  Jeg regner med at SIRUS for dere, ansees å være i stand til å gi et balansert bilde av problemstillingene. Jeg regner også med at dere har ressurser til å finne frem til slik forskning selv, noe dere bør gjøre for å få et komplett bilde. Og er det noen som sier at det ikke finnes nok forskning, så har de kanskje ikke sett godt nok, eller kanskje de ikke har funnet nok forskning som støtter sitt syn mot disse produktene? Jeg sier med dette ikke at det ikke trengs mer forskning, det gjør det absolutt. Det er i alles interesse å sørge for at disse produktene er tryggest mulig og at vi vet mest mulig. Spørsmålet er hvor lenge må man fortsette å røyke mens man venter på at myndighetene venter på at det skal bli nok forskning til at man kan implementere konkrete tiltak.

PS. Jeg har bevisst brukt begrepet personlig fordamper i stedet for e-sigarett. Årsaken til dette er at dette etter min mening ikke er produkt som kan sammenlignes med en sigarett. Det er riktignok noen av disse produktene som er utformet som en sigarett, men sammenlignet med de hundrevis av produkter som har dukket opp av denne typen, er disse forsvinnende få. Det er kun aspektet med nikotin inntak som direkte kan sammenlignes med en sigarett, og vi kaller ikke en nikotin inhalator for sigarett?  I tillegg så gir ordet sigarett assosiasjon til noe som brenner og er ekstremt helsefarlig, noe en personlig fordamper ikke gjør og ikke er. Du puster riktignok ut synlig damp når du bruker en slik fordamper, men det gjør du også når du er ute en kald vinterdag. Du beveger riktignok hånden mot ansiktet når du damper, men det gjør du også når du spiser, drikker, etc. Legger ved et lite utsnitt av mitt brukerutstyr for å illustrere hva slags utstyr dette er for de som bare har sett det som ligner på vanlige sigaretter.
 
Vennlig Hilsen,
Jan-Petter Krüger
Ex-Røyker
Aktiv Damper
Kommunestyrerepresentant i Horten kommune
Helse, Omsorg og Sosial utvalget


Peering through the mist: systematic review of what the chemistry of contaminants in electronic cigarettes tells us about health risks : http://www.biomedcentral.com/1471-2458/14/18/
Safety evaluation and risk assessment of electronic cigarettes as tobacco cigarette substitutes: a systematic review : http://taw.sagepub.com/content/early/2014/02/12/2042098614524430.abstract

2. april 2014

50 dager, 0 timer, 0 minutter siden

siste sigarett!

Dette er over 30 dager lenger enn jeg noen gang har klart å holde meg røykfri i løpet av de 35 årene jeg har vært røyker, og det har ikke kostet meg mange kaloriene å holde meg røykfri så lenge. Jeg har ikke vært fristet til å ta en sigarett en eneste gang.


Årsaken. 



Ja, jeg vet jeg er gal, og Kvinner og Klær forteller meg at jeg blir lurt trill rundt, andre aviser har over en tid hatt lignende oppslag, så det må jo stemme at dette er farlig, nesten like farlig som å røyke tobakk, ikke sant? Faktisk kan jeg nesten dø bare jeg tar på en overflate som dampen har senket seg over.

Nei. I motsetning til journalister i en rekke redaksjoner i Norge og det store utland er jeg i stand til å

  1. Lese
  2. Sette spørsmålstegn
  3. Tenke logisk
Vi har opplevd massiv hjernedødhet blant journalister og politikere over hele verden det siste året. En hjernedødhet som har resultert i medie oppslag uten substans og politikere som løper rundt som hodeløse høns og later som de tar velinformerte beslutninger og er handlingens menn og kvinner. Er du interessert er det bare å lese Vaping Affairs hvor jeg samler oppslag om søppelforskning, forsking og politikeres handlingskraft. 

Ja, jeg kan lese


At jeg kan lese betyr for meg at jeg kan lese mer enn overskrifter. Jeg er i stand til å lese en hel artikkel, inkludert de referansene en artikkel viser til. Dette betyr at jeg faktisk også kan lese de fleste forsknings rapporter det henvises til. Nå er det jo ikke alltid slik at det henvises til forskning eller kilder. Ofte er det bare uttalelser fra en eller annen såkalt ekspert som tas for god fisk.

En som ikke kunne lese var den tydeligvis underkvalifiserte EU funksjonæren som forberedte saks papirene til TPD som ble behandlet tidligere i år. Snakk om Dunning-Kruger effekt. Inkompetanse nivået var nådd så grundig at de 15 forskerne som fikk sine arbeider maltraktert i sakspapirene til EU kommisjonen følte at de måtte sende brev for å imøtegå konklusjonene som var gjort i sakspapirene. Allikevel klarte politikerne å vedta TPD basert på de feilaktige sakspapirene. Var visst ikke bare funksjonæren som var inkompetent...

Nå skal det sies at dette ikke er første gang EU har gjort uinformerte vedtak når det gjelder tobakk. Da tenker jeg på Snus forbudet som ble vedtatt etter samme type saksgang. Det er bare å se til Sverige for å se at et vedtak om forbud ihvertfall ikke er gjort for å redusere omfanget av tobakks skader. Ingen EU land har så lite røykerelaterte lidelser som Sverige når det gjelder menn, ingen EU land  har så lav andel mannlige røykere, og ingen EU land har så stor andel mannlige snusere, men EU forbyr snus fordi det er like farlig som å røyke. Nei, de kan åpenbart ikke lese.

Ja, jeg kan sette spørsmålstegn


Når jeg leser en overskrift så tenker jeg at den må stå i forhold til innholdet. Hvis den ikke gjør det lurer jeg. Hvis jeg ikke finner referanser, men bare utsagn, lurer jeg, og jeg forsøker å finne referanser som støtter utsagnene. Når noen sier at bare en teskje med nikotin veske på hånden kan drepe, da undersøker jeg om dette kan stemme. 

Det er faktisk litt interessant dette med nikotin og giftighet. Visste du at de grenseverdiene for dødelighet ved eksponering for nikotin hos mennesker er satt til 30–60 mg? Dette er lavt, så det er ikke rart at pressen hyler om farene ved damping. Problemet er bare at denne grenseverdien er satt av noen som rundt 1850 blandet nikotin i litt sprit og så drakk de seg fulle på spriten og noterte seg hvordan de hadde det underveis. Basert på denne selv eksperimenteringen har giftigheten til nikotin blitt satt, og ingen har egentlig visst hvordan grensen er blitt satt. Siden er dette tatt for god fisk, helt til en Bernd Meyer bestemte seg for å finne ut hvor denne grensen kom fra, noe som kan lese her.  Når det i tillegg er dokumentert(se punkt 85) at mennesker har overlevd å svelge 1500mg nikotin, da setter man spørsmålstegn. Misforstå meg ikke, nikotin er en gift, nikotin er giftig, men kanskje ikke sååå giftig som enkelte oppslag gir uttrykk for?

Ja, jeg kan tenkte logisk


En sigarett inneholder mange tusen ulike stoffer, hvor mange det er øker stadig da det oppdages nye stoffer kontinuerlig. Vi snakker ihvertfall om over 4000 ulike stoffer, hvorav rundt 80 er kreftfremkallende. Sett dette opp i mot dampen hvor jeg får i meg propylen glykol, vegetabilsk glyserin, nikotin og diverse aromastoffer fra fordampervæsken, så er jeg godt på vei til å bruke noe som er langt mindre farlig enn å røyke. Ja, jeg vet at det er identifisert noen få tilleggs stoffer som også finnes i sigaretter, men vi snakker da om nivåer som 9-450 ganger lavere enn for en sigarett. Vi snakker om nivåer som er innenfor alle fare  grenser som er satt av ulike myndigheter som holder på med slikt. For meg er det logisk at dampen er mindre helsefarlig enn sigarettene. Det er faktisk lite omstridt i forskningsmiljøene at bruk av damp er minst  99% tryggere enn sigaretter. 

Min logiske konklusjon er da at uansett om det ikke er risikofritt å dampe, så er det himmelvidt mye mindre farlig enn å røyke. Og hva er det egentlig vi kan gjøre i livet som er garantert risikofritt? 

Løsningen

Tror jeg at dampen er løsningen for alle som ønsker å slutte å røyke? Nei, men det virker for mange, veldig mange. En fransk undersøkelse som ikke er referert i verdens pressen fordi den ikke stemmer med budskapet om at damp er farlig,  sier at 1% av frankrikes befolkning har sluttet å røyke med hjelp av dampen

Så lenge en må bestille nikotinholdig dampevæske fra utlandet, vil det alltid være en stor gruppe som ikke vil håndtere styret det blir med å holde seg røykfri. Det er mye annet også, men det får vi ta i en senere post.

Akkurat nå er jeg bare happy over at jeg har funnet noe som ser ut til å virke for meg. Bort vekk med cold turkey, nikotin tyggis, nikotin plaster og Champix, GI MEG EN DAMPER ! Og du kan ta turen innom NDS hvis du lurer på hva damping dreier seg om

PS.
Lurer du hvorfor jeg ikke har bruk ordet e-sigarett i løpet av posten, så er det vel bare å se på bildet på toppen. Ser det ut som en sigarett?

Dette er min første post om dampen, men kjenner jeg meg rett så kommer det plutselig flere. Dette er noe som opptar meg for øyeblikket og som gir grunnlag for å begå mange poster i fremtiden.